Whitesands hotell - Mombasa

Hei igjen alle sammen!

Etter en helt utrolig helg paa safari, ankom vi igaar Whitesands hotell i Mombasa. Hotellet er bare helt luksus, med 4 basseng, 5 restauranter, rom med sjoutsikt og flere barer. We're in heaven!!!

Men forst, litt om den utrolige helgen vi hadde i Masai Mara. Vi var skikkelig heldig og fikk to guider og egen landcruiser jeep... Saa vi fikk liksom en privat safari vi daa. De aller fleste andre kjorte rundt i stappfulle minibusser...hehe! Lodgen vi bodde paa, Mara Simba, var ogsaa kjempefin. Og fra restauranten og baren hadde man utsikt rett ned paa et vann, hvor de hadde baade krokodiller og flodhester. Kjempetoft!!! Hele lodgen er utendors med masse treverk og straatak. En utrolig atmosfaere. Her i Kenya, og Afrika for den saks skyld, snakker man om The Big 5. Det er nesehorn, buffalo, love, elefant og leopard. Vi var saa heldig aa faa se alle, bortsett fra leoparden. Vi saa ogsaa sjiraffer, antiloper (i flere utgaver), veldig mange sebraer og gnuer (det finnes paa denne tiden ca. 3 000 000 gnuer i Masai Mara). Foruten dette fikk vi sett all salgs fugler, vortesvin, hyener (ja, de har den morsomme latteren), og ikke minst tre geparder som jaktet paa gnuer. Den ene geparden klarte aa legge en gnu i bakken, men saa kom moren til gnukalven og jaget den vekk. Dette skjedde saann ca. 2 meter foran bilen, og vi fikk det paa film...KJEMPETOFT!!! Safari kan absolutt anbefales til alle og enhver, og det var verdt hver krone...

The Maasai Village...Krigsdans...

Vi bestemte oss forresten siden sist, for aa bruke luftveien den resterende tiden her nede... Saa fra Kitale ble vi kjort (2 timer) til Eldoret, hvor vi tok 50 seters fly til Nairobi. Til Masai Mara var det ogsaa 50 seters, men hjem igjen var det bare 19...Og turbulens...Hehe!

I gaar var flyet vaart 2 timer forsinket fra Nairobi til Mombasa, men det var iallefall et svaert fly! Hotellet vaart ligger ca. 30 min fra flyplassen, og helt paa stranden! Utrolig fint!!! Saa naa nyter vi Kenya som turister (selv om vi smertelig har faatt erfare at det er dobbelt saa dyrt aa vaere turist her i landet enn en del av lokalbefolkningen, det er vedig mye dyrere her paa kysten). Her spiller vi sand-volleyball, bader og soler oss. Vurderer ogsaa spa-behandling, med massasje og manikyr... hehe!

Men men, ikke lenge igjen til vi er hjemme naa, vi gleder oss noe helt sinnsykt!!!
Kjempeglad i dere alle der hjemme!

Klem fra Tonje & Camilla

13 days to go...

En koselig dag paa Kitale Nature Concervatory, med funksjonshemmede dyr...


SMEKK…Enda en paa tryne…Busselskapet vi hadde tenkt aa ta tilbake til Nairobi, har naa sluttet med dagruter og kjorer for tiden bare om natten. Noe som er en fin opplevelse for de som onsker aa bli frastjaalet alt de eier og har... Og det andre, noen lunde paalitelige selskapet, hadde en ulykke forrige uke, hvor 12 mennesker mistet livet...Jippi...Vi er stuck in the middle of nowhere... Ny knekk! Skal prove aa faa tak i flybilletter fra nabobyen, og hvis ikke blir det taxi...380km.. 13000ksh, som tilsvarer 1300 norske kroner.

Ellers har vi ogsa faatt vite at veiene fra Nairobi til Masai Mara er verre enn alle de andre i landet (noe som betyr at de er ekstremt daarlig!!!), de kjorer heller offroad enn on-road... Vi har jo selvfolgelig bestilt tur med minibus paa denne strekningen...Kan det bli verre?!?!?!? VI HAAPER IKKE DET!!!

I skrivende stund er det 13 dager og 4 timer til vi lander paa BGO Flesland...Og vi GLEEEDER OSS!!!

To av barna i slummen

Har vaert i slummen idag, masse sterke inntrykk. Det er likevel noe som gjor at vi klarer aa holde motet oppe, men tror det maa bearbeides naar vi kommer hjem. De plukker alt de finner av toystykker og plast, for saa aa binde det fast i noen pinner som fungerer som tak. Det kryr av fluer, og det er ingen som reagerer paa at de har 5 stykker sittende paa nesen eller armen. Smaa barn, den minste paa under en uke, ligger forsvarslos paa et lite toystykke paa bakken. Ogsaa flere av de eldre bare ligger der, dag ut, og dag inn. Det er mange dyr i slummen ogsaa, og da Tonje saa de sote smaa hundevalpene paa bare en uke, var det rett for hun puttet de i sekken og lopte. Det er virkelig helt grusomt hvordan baade dyr og mennesker lever her. Flere av hundene laa bare der, som om de ventet paa aa do. Utmagret og sultne, akkurat som menneskene! Guttene fra slummen, slik som de vi naa har paa senteret, sniffer og spiser lim for aa slippe sultfolelsen. Du foler deg virkelig blant verdens heldigste nar du ser dette. Heldigvis hadde vi med oss to stykker fra senteret, saa vi slapp unna en del av tiggingen vi ellers ville ha opplevd. Det foles faktisk helt grusomt aa ta bilder av dette, og vi har derfor begrenset oss veldig. Det foles liksom bare ikke riktig. – Hei! Kan jeg faa ta et bilde av deg, saa jeg kan vise hele verden hvor synd det er i deg???

Dette blir siste gang vi oppdaterer bloggen fra senteret, og vi vet ikke helt hvor og naar vi faar tak i internett neste gang, saa her kommer en liten reiserute, for de siste 13 dagene...

Middag paa Pinewood Resort med Festus (sjefen) og familien

Mandag – Torsdag: FPFK Kipsongo Training Centre
Torsdag – Fredag: FPFK Guesthouse, Nairobi
Fredag – Sondag: Keekorok Lodge, Masai Mara
Sondag – Mandag: FPFK Guesthouse, Nairobi
Mandag – Fredag: Whitesands Hotel, Bamburi Beach, Mombasa
Fredag – Sondag: FPFK Guesthouse, Nairobi
Sondag – ...........: HOME SWEET HOME...........................................................................

Slik ser iallefall planen ut per idag...Vi skal prove aa holde oss til denne, men med transporten her til lands, er det ikke alltid ting gaar etter planen. Vi har virkelig faatt erfare THE AFRICAN TIME...

Det er toft aa vaere her, og vi haaper virkelig at vi kan se tilbake paa det som en positiv opplevelse naar vi kommer oss hjem. For det er virkelig ikke bare og bare aa vaere her. Men vi tror begge at vi kommer til aa dra nytte av erfaringene vi har gjort her nede. For det er virkelig ikke bare slik man ser det paa tv, det er faktisk mye verre. Menneskene her har likevel en helt utrolig evne til aa holde motet og humoret oppe. Noe vi nordmenn absolutt burde ta laerdom av!!!

Jaja, paa tide aa runde av, vi maa prove aa faa tak i flybilletter... Men vi savner dere alle der hjemme, og listen over ting som skal gjores naar vi kommer hjem, vokser for hver dag... Og det er faktisk bare slike ting paa den listen, som hver og en av dere hjemme tar som en selvfolge...Ja, som for eksempel elektrisitet, vann i springen, sete paa doen, vaskemaskin, og ikke minst internett som gaar litt fortere enn 2 km timen...

Tusen hjemlengselsklemmer fra Camilla og Tonje

19 dager siden vi reiste, paa den 17 dagen fra idag, er vi hjemme igjen...

It is blog-time... Paa sjefens kontor...

Gymtime, med naturlige ressurser! Ingen gymsal...

Camilla prover aa faa 3. klasse til aa skjonne litt matte!!!

To av elevene i 5 klasse.

Denne gangen skal vi prove aa holde oss til det positive med denne turen… hehe! Vi har vel ikke fortalt saa altfor mye om skolen, saa det vil vi prove paa naa. Kipsongo Training Centre er et senter for rehabilitering av gategutter og hjelp til kvinner med mindre ressurser. Senteret har plass til 40 gutter, men for tiden har de bare 35, ettersom noen faller av lasset etter hvert. Guttene faar tre aar paa senteret, for ledelsen prover aa faa dem reintegrert i sine hjem. For de som ikke har gjenlevende familie, prover de saa godt de kan aa finne slektninger som de kan bo hos. Noen gutter, som ikke har noe familie, faar stotte fra senteret til videre utdanning og bosted. For tiden er det en gutt paa senteret som gaar paa en annen skole, ettersom de bare har 1, 3 og 5 klasse her. Aldersspredningen i de ulike klassene er selvsagt stor, og mens den yngste paa senteret er 9-10, er den eldste 17. Og det er foressten ingenting som heter bursdag, her tar de bare saann ca. alder.

Vi underviser i 3 og 5 klasse, ettersom 1.klassingene er saapass nye at de prater relativt daarlig engelsk. Vi er heldig, ettersom det er faa elever i klassene. Ressursene er likevel svaert knappe.. Selv om den norske skolen alltid snakker om knappe ressurser, vet de virkelig ikke betydningen av dette! Her deler 2-3 elever boker, og pultene detter fra hverandre i ny og ne. Tviler paa at noen i dette landet vet hva tilpasset opplaering er... Dersom en elev har fullfort alle oppgavene paa en side i boken, sitter han fint og venter til neste mann er ferdig, slik at de kan bla videre. De er ogsaa utrolig flinke paa aa dele baade blyanter, kulepenner og viskelaer (som foressten er noen smaa stubber). Mens en av elevene skriver sporsmalene med kulepenn, skriver en annen svarene med blyant, saa bytter de etter paa. Oppfinnsomt!!! Det er ikke slik at elevene bare kan gaa aa be om en ny penn eller blyant, for det fores opp hvor mange de faar, saa maa de ta vare paa dem. Ellers maa de laane!

Senteret moter utfordringer vi ikke en gang visste fantes, som f.eks at menneskene i slummen stikker mobiltelefoner inn gjennom gjerdet, og ber guttene lade dem. Senteret har paa ingen maate ressurser til aa betale mer strom enn det de maa. Guttene har ogsaa faatt streng beskjed om ikke aa spise mat utenifra, pga. faren for smittbare sykdommer.

Paa mandag skal vi gaa sammen med noen fra senteret i slummen, det blir en spennende opplevelse. Tirsdag skal vi paa hjemmebesok til noen av de guttene som tidligere har vaert paa senteret (de folger dem nemlig opp etter at de gaar ut herfra).

Ellers saa har vi foressten for forste gang i vaare liv mottatt komplimenter for aa ha haar paa armene... Guttene sier vi ligner paa malayka Gabriel (som betyr engelen Gabriel)... Skikkelige sjarmorer disse guttene altsaa...De kan virkelig sjarmere to jenter fra Norge iallefall!!! Og det er vel mer enn en av dem vi kunne tenkt oss aa putte i sekken og ta med oss hjem til Norge. De fortjener virkelig saa utrolig mye mer enn dette. Selv om de tross alt har det bra her paa senteret.

Ny helg i morgen, og vi vender atter en gang tilbake til hotellet, hvor vi trives godt blant Kitales sosietet... hehe! Der har de nemlig POTETER....Weeeee!!! Og dusj.............Og do...med sete....hehe!!! Kommer ikke til aa vaere saerlig kravstor naar vi kommer tilbake til Norge!

Vi har naa endelig ogsaa booket safari i Masai Mara, hvor vi kommer til aa tilbringe neste helg!!! Gleder oss skikkelig. Selv om vi faktisk maa innromme at det er med tungt hjerte vi kommer til aa forlate guttene.

So long!!!

Klem Camilla og Tonje

Nesten halvveis...

Bandasen midt i skogen...

Nok en helg er forbi, og vi er igjen paa senteret. Denne helgen kom vi oss til Captain Davis, som er campen oppe ved Mt. Elgon. Men vi var ogsaa de eneste som kom oss opp dit tydeligvis, for vi var de eneste besokende paa hele campen... Et utrolig fint sted, i dagslys vel og merke... Naar natten siger paa, og vi blir informert om at det eletriske anlegget er ute av drift, ja da skal vi love at de to morkredde fruene fra Norge har sett lysere tider. Et snev av panikk!!! Det hjalp ikke saerlig mer at bandasen vi bodde i (murhytte med straatak), laa lengst unna hovedhuset, og midt inne i skogen... Ogsaa gikk vi foressten tom for insektsspray... Saa vi kan vel ikke akkurat skryte paa oss at vi var saa veldig hoy i hatten, der vi pusset tennene i morket midt i skogen, mens apene hoppet rundt oss i traerne, nesehornene stod paa andresiden av gjerdet og snorket, og alle Kenyas fuglearter (det er IKKE faa) kvitret i kapp... Men men, vi overlevde no paa et vis, og var svaert stolte av oss selv da vi kunne fastslaa at klokken var halv syv om morgningen, og den eneste inntrengeren var en feit ekkel snegl paa veggen ved siden av doren... Det horer foressten ogsaa med til historien at Camilla maatte kverke en kakkerlakk, og at myggnettingene om morningen var fulle av insektsskall...

Camilla i bandasen vaar.

Vi fikk tatt oss en tur ut i utmarken, og fikk sett paa nesehorn, sebraer og flere typer antiloper. Den storste av dem var vi foressten svaert naerme. Litt kult aa gaa aa trakke inne paa beitemarkene til antiloper og sebraer, veldig surrealistisk faktisk! Men helt fantastisk! Etterpaa bar det tilbake til hoveddelen av farmen, hvor mating av sjiraffen stod for tur. De hadde bare en igjen paa farmen, for de andre hadde dodd pga. klimaet. (De er nemlig transportert opp hit fra andre delerav landet). Men denne sjiraffen var bare helt utrolig herlig, og Tonje fikk skikkelig naerkontakt med den...

Sjiraffsuss...

Ellers saa var det flere struts paa farmen...jaaaaa, Tonje har laget parodi paa Dagfinn Lyngbo...Moahahahahahahahahahah.... Hun fikk ogsaa testet hvordan det er aa sitte paa ryggen til en struts...hehe! En noe annerledes erfaring kan man vel si! Men morsom, spesielt naar det hele var over!!!

Pga de elektriske problemene, fikk vi sjefen paa senteret til aa hente oss paa lordagen. Han kjorte oss da til Kitale Club, hvor vi var sist helg. Det var utrolig godt aa faa sove skikkelig etter en natt in the middle of nowhere...

Se der gaar en seeeebra....!!!!

Vi har siden sist booket hotell i Mombasa til den siste uken, skikkelig LUKSUS...

Ellers saa er det vel det samme. Var en tur i byen idag, blir lettere aa lettere for hver gang, men det er fremdeles like ubehagelig naar gatebarna kommer bort til deg og tigger om brod eller penger. Vi saa ogsaa en mann uten bein paa gaten i dag, det finnes virkelig ingen hjelpeapparater for de svake i samfunnet her i landet.

Kjempekoselig aa hore fra dere alle sammen, det setter vi skikkelig pris paa. Goy at saa mange folger med!

Klem fra Camilla og Tonje

Almost weekend again...

Tonje spiser minibananer....

Spilte kort og lekte med guttene i hele gaar...Holiday! Moi day!

Se der gaar en ku...eller to...paa lekeplassen!

Middag...Ugali og Sukuma Wiki...Jepp! Vi har provd det...

Camilla og Simon.

Ja, saa er enda noen dager gaatt, og vi har faatt fole enda mer av Kenya paa kroppen. Mandagskveld horte vi mye leven utenfor gjerdene, og tirsdagsmorgen ble vi vekket av pistolskudd og hyling og skriking. En svaert ubehagelig opplevelse... Guttene ble ogsa vekket av dette, og ilte til for aa se hva som skjedde. Det viste seg da at det var fullt oppror blant noen studenter som gaar paa en skole like i naerheten og lokalbefolkningen. Politiet kom for aa roe dem ned, saa det var lyden av skudd med taaregass vi horte. Uansett...veldig ubehagelig!!! Likevel klarte vi paa en mirakulos maate aa holde humoret oppe gjennom dagen. Kvelden paa onsdag ble imidlertid enda verre... Vi satt aa spilte paa rommet vaart, da vi plutselig horte noen sinnsyke smell...noe som resulterte i at vi kastet oss ned paa gulvet..............for saa aa kaste paa oss sko og lope ut. Det var flere kraftige smell, og det ga virkelig noen skikkelige smell i nervesystemet vaart... Til og med guttene kom lopende. Ogsaa Denne gangen var det politiet som brukte taaregass for aa roe folk ned. Utrolig nok kom vi oss gjennom natten, og som dere alle vet, alt ser saa utrolig mye lysere ut om morningen. Vi har likevel faatt forsikret fra ambassaden at vi ikke har noen ting aa frykte som wazunguer... (hvitinger). Overlevelsesinnstinktet har slaatt inn for fullt, og vi er fast bestemt paa aa holde ut de resterende ukene. Det er derimot ikke sagt at hjemlengselen har sluppet taket... Som dere vet er vi sta, og det er vi selv som har valgt dette, saa..... Ja, resten sier seg vel selv!

Ellers vil vi bare si at enkelte av dere hjemme (dere vet hvem vi snakker om) ikke hadde overlevd her nede, da det er kuer paa fri fot... Dette resulterer jo selvsagt ogsaa i noen rykende ferske kuruker rundt omkring! Ellers saa har de frittgaaende honsene det for vane aa legge seg til aa sove i soppelspannet, saann at naar en stakkars sjel skal kaste litt soppel, faar den stakkaren seg en skikkelig overraskelse... Jepp, ikke sant Camilla?!?!?! Moahahahahahahahahahahahahah................................Kenyansk humor paa sitt beste...! Latteren lever heldigvis enda!!!

I morgen prover vi nok en gang aa komme oss til den beryktede farmen ved Mt. Elgon. Det har ikke regnet paa to dager (helt utrolig...), saa utsiktene for aa komme seg opp der ser noe lysere ut enn sist helg. Om det ikke gaar, faar vi nok en helg ved bassenget paa Kitale Club, antar vi.

Tonje er foressten oppdatert paa serietabellen, saa naa krysser vi fingrene fra det afrikanske kontinent...HEIA BRANN....!!!! Jada, Camilla...

Haaper dere alle har det bra hjemme, og vi maa bare nok en gang faa understreket at vi blir ordentlig glade for kommentarer....HINT HINT.... Kjempekoselig aa hore fra dere hjemme nemlig!

For english readers, it is very nice to get comments down here in Africa, even though we doubt you understand everything written here…!

Klem fra Mzungu 1 og Mzungu 2… (Mzungu + Mzungu = Wazungu)

Back at Kipsongo Training Centre!

Her er hotellet vi bodde paa i helgen, Kitale Club.

Her er Kipsongo Training Centre.

Her er rommene til guttene, og vaart.

Camilla med noen av guttene.

Tonje med noen av guttene.

Fredagens tur til Mt. Elgon gikk vel alt annet enn smooth... Hehe! For alle dere som noensinne har sett en afrikansk film, hvor bilene havner i groften...oh yes...that is us.... Forst var det en skikkelig daarlig hovedvei, og vi trodde vi hadde sett det verste av den, men det var for gjormerallyen... I en 4wd... Jaja, saa ble det ikke noe Mt. Elgon paa oss denne helgen, etter halvannen time i groften matte vi snu, for regnet hadde gjort veiene helt umulig aa kjore paa! Desverre fikk vi ikke tatt bilder av dette...Men tro oss...veiene paa vestlandet er IKKE daarlige...!!! Isaac fra senteret kjorte oss heldigvis, saa vi var ikke helt alene. Han kjorte oss saa til Kitale Club, som er et fint hotell like utenfor sentrum. Her koste vi oss i helgen, med badebasseng og vandrende aper ( utrolig sote)... Fikk ogsaa noen glimt av gekkoer!

Lordag traff vi noen amerikanere til frokost, og senere paa kvelden spiste vi middag med tre nordmenn, som forresten spanderte maten! Utrolig godt aa faa snakket morsmalet igjen (synes saerlig Tonje)! Camilla fikk seg en trokk etter fredagens grofterally, saa denne helgen har ikke vaert bare og bare. Men idag er alt mye lysere igjen, og vi gleder oss til aa prove aa naa Mt. Elgon neste helg istedet (forhaapentligvis med Landcruiseren som er paa verksted for oyeblikket). Foressten ikke saa rart naar man har sett hvordan bilene blir behandlete av baade vei og mennesker. 2 gir funker helt fint det... Ogsaa i 80... Og om motoren koker litt, eller eksosanlegget faller av, ja, saa spiller det ingen rolle...

Foressten saa skal dere ikke forvente noe annet enn wazunguer tilbake, for det er ikke saa fantastisk vaer... Siden vi er inne i regnsesongen, regner det kraftig hver ettermiddag! Men like etter er det fint igjen, og kaldt er det ikke! Vi tilbringer dessuten mye av tiden inne i klasserommene...

Kjempekoselig med kommentarer...

Klem fra oss!!!

Kipsongo Training Centre!!!

Okey!!! Hvor skal vi begynne.... Har saa utrolig masse vi kunne ha skrevet no, men vet faktisk ikke hvor vi skal begynne... Paa faa dager har vi opplevd svaert masse, en helt annen verden og kultur enn det vi er vant til!!! Den forste dagen var MILDT sagt GRUSOM.... Og det var like for vi snudde i Nairobi og dro hjem igjen... Vi hadde faat anbefalt et busselskap som heter Akamba, men hva gjor man saa naar man oppdager at bussen fra Akamba akkurat har gatt, og at neste ikke gaar for om 12 timer?!? Og taxien, som er det eneste trygge stedet i verden i det oyeblikket er paa vei til aa kjore, og at vi er de eneste hvite i denne bydelen... Jo, da faar man taxisjaaforen til aa kjore seg til en annen buss! Eldoret Express...Hva kan vi si??? We learned the hard way, that it is important to listen to the advice of others... Bussen skulle ta 6 timer, men den tok 10!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! Og vi var selfolgelig de eneste wazunguene ombord, som foressten betyr HVITINGER! Man kan si at det ikke var bare aa bare aa vaere oss akkurat da!

Men men, vel fremme i Kitale kom Festus og hentet oss, og vi fikk kokte bananer til middag...!
Etter det har det gaat slag i slag, med informasjon og undervisning, og selvfolgelig lek med guttene! Det er foressten veldig vanskelig aa se paa disse guttene at de for kort tid siden var blandt vaerstingene paa gaten! De er hyggelige, hjelpsomme, sosiale og utrolig skjonne!!!

Denne turen har saa langt faatt oss til aa innse at vi er utrolig heldig som er fodt og bor i Norge!!! Kommer virkelig til aa sette pris paa ting naar vi kommer hjem!!! Merk at dette saerlig inkluderer et toalettsete og en dusj... Saa faar ordene snakke for seg selv...

Vi savner alle dere hjemme noe helt utrolig!!! Og det er ikke bare aa bare aa vaere oss akkurat naa! Men vi klarer oss nok, og prover aa holde motet oppe. Heldigvis er vi litt motsatt, saa mens Camilla savner hjem om morningen, har Tonje det toffest paa kveldstid! Saa vi troster hverandre saa godt vi kan!!!

I morgen reiser vi til en gaard ved Mt. Elgon, hvor de har sjiraffer, sebraer, nesehorn, antiloper osv... Haaper dette gir oss et lite avbrekk fra hjemlengselen, og nytt mot til uken som kommer!

Ellers saa har vi hatt litt telefon problemer, fordi kortene ikke helt samsvarer med baade telenor og netcom, men fordi av dere som vil ha kontakt med oss, spor Petter eller mammaen til Camilla! Men vi bruker det kortet som mottar fra netcom mest, men sjekker det andre hver dag!

Det var vel det for naa, saa haaper vi paa aa faa oppdatert etterhelgens eventyr...

Miss YOU all!!!

Klem fra Tonje & Camilla