13 days to go...

En koselig dag paa Kitale Nature Concervatory, med funksjonshemmede dyr...


SMEKK…Enda en paa tryne…Busselskapet vi hadde tenkt aa ta tilbake til Nairobi, har naa sluttet med dagruter og kjorer for tiden bare om natten. Noe som er en fin opplevelse for de som onsker aa bli frastjaalet alt de eier og har... Og det andre, noen lunde paalitelige selskapet, hadde en ulykke forrige uke, hvor 12 mennesker mistet livet...Jippi...Vi er stuck in the middle of nowhere... Ny knekk! Skal prove aa faa tak i flybilletter fra nabobyen, og hvis ikke blir det taxi...380km.. 13000ksh, som tilsvarer 1300 norske kroner.

Ellers har vi ogsa faatt vite at veiene fra Nairobi til Masai Mara er verre enn alle de andre i landet (noe som betyr at de er ekstremt daarlig!!!), de kjorer heller offroad enn on-road... Vi har jo selvfolgelig bestilt tur med minibus paa denne strekningen...Kan det bli verre?!?!?!? VI HAAPER IKKE DET!!!

I skrivende stund er det 13 dager og 4 timer til vi lander paa BGO Flesland...Og vi GLEEEDER OSS!!!

To av barna i slummen

Har vaert i slummen idag, masse sterke inntrykk. Det er likevel noe som gjor at vi klarer aa holde motet oppe, men tror det maa bearbeides naar vi kommer hjem. De plukker alt de finner av toystykker og plast, for saa aa binde det fast i noen pinner som fungerer som tak. Det kryr av fluer, og det er ingen som reagerer paa at de har 5 stykker sittende paa nesen eller armen. Smaa barn, den minste paa under en uke, ligger forsvarslos paa et lite toystykke paa bakken. Ogsaa flere av de eldre bare ligger der, dag ut, og dag inn. Det er mange dyr i slummen ogsaa, og da Tonje saa de sote smaa hundevalpene paa bare en uke, var det rett for hun puttet de i sekken og lopte. Det er virkelig helt grusomt hvordan baade dyr og mennesker lever her. Flere av hundene laa bare der, som om de ventet paa aa do. Utmagret og sultne, akkurat som menneskene! Guttene fra slummen, slik som de vi naa har paa senteret, sniffer og spiser lim for aa slippe sultfolelsen. Du foler deg virkelig blant verdens heldigste nar du ser dette. Heldigvis hadde vi med oss to stykker fra senteret, saa vi slapp unna en del av tiggingen vi ellers ville ha opplevd. Det foles faktisk helt grusomt aa ta bilder av dette, og vi har derfor begrenset oss veldig. Det foles liksom bare ikke riktig. – Hei! Kan jeg faa ta et bilde av deg, saa jeg kan vise hele verden hvor synd det er i deg???

Dette blir siste gang vi oppdaterer bloggen fra senteret, og vi vet ikke helt hvor og naar vi faar tak i internett neste gang, saa her kommer en liten reiserute, for de siste 13 dagene...

Middag paa Pinewood Resort med Festus (sjefen) og familien

Mandag – Torsdag: FPFK Kipsongo Training Centre
Torsdag – Fredag: FPFK Guesthouse, Nairobi
Fredag – Sondag: Keekorok Lodge, Masai Mara
Sondag – Mandag: FPFK Guesthouse, Nairobi
Mandag – Fredag: Whitesands Hotel, Bamburi Beach, Mombasa
Fredag – Sondag: FPFK Guesthouse, Nairobi
Sondag – ...........: HOME SWEET HOME...........................................................................

Slik ser iallefall planen ut per idag...Vi skal prove aa holde oss til denne, men med transporten her til lands, er det ikke alltid ting gaar etter planen. Vi har virkelig faatt erfare THE AFRICAN TIME...

Det er toft aa vaere her, og vi haaper virkelig at vi kan se tilbake paa det som en positiv opplevelse naar vi kommer oss hjem. For det er virkelig ikke bare og bare aa vaere her. Men vi tror begge at vi kommer til aa dra nytte av erfaringene vi har gjort her nede. For det er virkelig ikke bare slik man ser det paa tv, det er faktisk mye verre. Menneskene her har likevel en helt utrolig evne til aa holde motet og humoret oppe. Noe vi nordmenn absolutt burde ta laerdom av!!!

Jaja, paa tide aa runde av, vi maa prove aa faa tak i flybilletter... Men vi savner dere alle der hjemme, og listen over ting som skal gjores naar vi kommer hjem, vokser for hver dag... Og det er faktisk bare slike ting paa den listen, som hver og en av dere hjemme tar som en selvfolge...Ja, som for eksempel elektrisitet, vann i springen, sete paa doen, vaskemaskin, og ikke minst internett som gaar litt fortere enn 2 km timen...

Tusen hjemlengselsklemmer fra Camilla og Tonje